Den farefulle rappellen

Statistikken er soleklar: rappellturen hjem kan være den største risikoen du tar på klatreturen.

---

Jeg føler meg like mislykket hver gang jeg har holdt klatrekurs og får tilbakemelding fra deltakerne der noen fremhever rappellen som det gøyeste med hele klatrekurset. For meg er rappell ikke noe annet enn et nødvendig verktøy for å komme seg trygt hjem etter endt klatretur, og en av de mest kritiske delene av hele klatreturen der den minste feil kan føre til lange fall med døden til følge.

FAREFULLT: På rappell skal man være meget oppmerksom. Her på vei ned Nordveggen på Romsdalshorn. (Foto: Anne Charlotte Hauen)

"Dersom rappellfestet svikter kollapser hele sikringskjeden vår og derpå følgende fall vil oftest ende som en dødsulykke."

I ulykkesdatabasen kan vi hente ut informasjon om rappellulykker. Her er et knippe utvalgte:

• DIRDALSVEGGEN 2. MAI 1999: Klatrer rappellerte med prusikknute på oversiden av rappellåtter. Fikk problemer med vind som blåste rappelltauene rundt et hjørne.Fikk også problemer med klemknute underveis og måtte kutte denne med kniv. Mangler/svikt i sikkerhetskjeden førte til at klatrer falt ut av rappelltauene og døde.

• PRESTEN 10.JUNI 2000: 120 cm slynge rundt stor blokk anslått til rundt 2,5 tonn, med ubelastet backup til blokka bak. Blokka ble testet omhyggelig før rappellene. Førstemann i ulykkestaulaget rappellerte rett ned uten problemer. Deretter koplet omkomne ut backupslynga og gikk etter. I stedet for å gå rett ned, valgte omkomne å skrå nedover svaet direkte mot det faste rappellfestet. Han fikk litt problemer med dette grunnet vått sva. Nær bunnen av svaet tok han derfor kursen mer nedover igjen. I samme øyeblikk så en klatrer oppe ved rappellblokka at den var i bevegelse, og ropte ut. Hun hev seg refleksmessig i retning blokka for å stoppe den, men var uten muligheter til dette. Blokka tippet over til siden før den rutsjet ned svaet. Han som hang i rappellen fikk akkurat tid til å registrere at blokka kom. Han falt et par meter ned på hylla og rakk å lande på baken før blokka raste forbi han og ut i lufta. I samme sekund ble tauet stramt og han ble rykket ut av hylla med voldsom kraft. Han falt 150 meter ned til foten av fjellveggen og omkom i fallet.

• INNERDALEN 18. JULI 2000: Rappelltau ble lagt over brei blokk som skrånet innover mot fjellveggen, vurdert mer som støtteforankring enn som fullgodt rappellfeste. Siste klatrer kom i ubalanse 2-3 meter nede, rykket tauet av rappellblokka, falt og dro med seg første klatrer (som holdt ene tauenden i taubrems) i fall videre nedover renna til steinur. Den ene klatreren omkom og den andre fikk omfattende bruddskader.

• HELLERUD 24. APRIL 2002: Klatrer rappellerte av den ene tauenden og falt fritt fra 8 meter høyde. Landet mellom steinblokker. Trodde tauendene nådde ned, men hadde ikke sjekket dette. Brudd- og kuttskader.

• STORE SKAGASTØLSTIND 8. AUGUST 2002: Klatrer startet rappell fra gammelt feste med slynger rundt blokk. Blokka beveget seg ved belastning, klatrer fikk stoppet før den løsnet helt.To andre var selvforankret i blokka.

• GROOT DRAKENSTEIN, SØR AFRIKA 13. JANUAR 2004: Rappellfeste løsnet, antakeligvis da klatrer gikk ut i rappell 20- 25 meter over bakken. Klatrer ble funnet omkommet sammen med rappelltauet, med en enkelt kamkile innkoplet. Direkte årsak ukjent, men mulig løst fjell.

• HAMARØYSKAFTET 24. MAI 2008: Tau lagt rundt stor blokk på 2-3 tonn til støtterappell for uerfaren andremann under nedklyving. Idet tauet belastes kommer øvre del av blokka ut som en skuff og raser ned. Klatreren ble dratt ut, slapp taket i fjellet for å kople seg fri fra rappellbremsen i all hast, gikk kast i kast ned kanter og ramper og ble liggende forslått på gressrabbe. Blokka forsvant videre i dypet. Tauet var kuttet flere steder.

• BAUGEN 17. JUNI 2009: På veg oppover ny variant av rute fant klatrerne et fast rappellfeste på god hylle og tok stand her. Da de seinere snudde brukte de samme feste til å snu. Den erfarne koplet først inn den uerfarnes rappellbrems på rappelltauet med 60 cm slynge til selen. Deretter koplet han seg selv inn på samme måte nedenfor, og gikk nedover 3-4 meter til nederste avsats på hylla. I det han belastet tauet for fullt, røk vaieren på rappellfestet slik at sjakkelen løsnet. Begge falt 60- 80 meter ned fjellveggen, deretter 200-300 meter ned bratt snø og omkom.

• VESTFOLD 14. MAI 2013: Organisert klatring for barn. Rappellfestet løsnet idet tauet ble belastet, og klatreren falt 8 meter til bakken under veggen og fikk brist i nakkevirvel. Tauet var av ukjent årsak bare koplet inn på en av to kjettinger/bolter, og feilen ble ikke fanget opp før rappell startet. Den ene bolten tauet hang i, løsnet fordi fjellet rundt den smuldret til grus.

• LEIRUNGSDALEN 20. MAI 2014: Rappell på slynge rundt nabb/stein. Da førstemann belastet tauet for å rappellere, løsnet endel av nabben/steinen som rappellslyngene lå rundt. Andremann holdt i steinen til førstemann var nede.

• DAMTJERN 21.JUNI 2014: Klatrer har tenkt å henge opp slynger ved å rappellere ned til toppankeret fra et furutre på oversiden. Siden avstanden fra treet og ned til ankeret er kort og oversiktlig, vurderer han det som greit å droppe knute på tauendene, og sjekker heller ikke om tauet når helt ned til bakken. Planen er å rappellere ned til toppankeret og så koble om tauet der, men ved ankeret ombestemmer han seg og tenker at han like godt kan beholde rappellfestet i treet og rappellere hele veien ned derfra. Han glemmer da å gjøre en ny vurdering av endene på rappelltauet. Fem meter over bakken glir tauet ut av rappellbremsen og klatrer går i bakken. Knusningsskader og langvarig rehabilitering.

• FALKETIND 14. AUGUST 2016: Klatrerne legger en 120-slynge rundt bergnabb som virker solid. Tauet tres i ny karabiner, samt i gammel karabiner som er festet i tre-fire eldres lynger som ligger rundt bergnabben. Når førstemann belaster rappelltauet fire-fem meter nedenfor festet, løsner hele bergnabben og kommer ut. Mannen faller 50 m og dør av skadene han pådro seg i fallet.

• VÅGAKALLEN 19.OKTOBER 2017: To svenske klatrere prøver seg på Nordryggen på Vågakallen, men snur på 11. taulengde grunnet vær, forhold og tidsnød. Veksler på å gå og rappellere nedover ryggen. Når de er ved andre/tredje taulengde etableres rappellfeste bestående av slynge rundtblokk. Blokka løsner når førstemann rappellerer, han faller omlag 300 meter og omkommer momentant.

Som vi leser ut av disse ulykkene er det stor sannsynlighet for omfattende skader og ofte dødsfall dersom noe går galt under rappellen. Med dette som bakteppe er det tvingende kritisk at rappell utføres på en måte som baseres på kunnskap, kompetanse og med metoder som skal forhindre at noe går galt dersom man mister kontrollen under rappell. Vi går her gjennom momenter som skal bidra til at rappellen kan gjennomføres på en tryggest mulig måte.

RIKTIG MÅTE: Vanlig rappelloppsett med taubrems og fransk klemknute festet med skrukarabiner i lårløkka. (Foto: Odd Magne Øgreid)

RAPPELLFESTET Det er helt kritisk at man kun rappellerer fra solide og trygge rappellfester. Dersom rappellfestet svikter kollapser hele sikringskjeden vår og der påfølgende fall vil oftest ende som en dødsulykke. Rappellerer vi på boltede ankre må vi vurdere boltenes tilstand, samt sjakler/kjettinger/ringer/karabinere som rappelltauet skal tres gjennom. Ser noe av dette utrygt ut må vi vurdere å forsterke festet ved å sette igjen av eget utstyr. Rappelltau må aldri tres rett gjennom vanlige boltehengere uten ringer/sjakler/karabinere da tauenevil bli skadet når tauet belastes/dras ned. Rappellerer en uten boltede fester er det nødvendig å bygge egne fester med naturlige sikringsmidler. Kravene til trygge fester er da at vi har to uavhengige sikringspunkter som er utlignet, og om du er usikker setter du selvsagt flere. Det er mange som på tur i fjellet velger å rappellere på slynger som er lagt rundt blokker/nabber fremfor å sette igjen egne sikringsmidler. Slynge rundt blokk/nabb tilfredsstiller ikke kravene til fullgode rappellfester grunnet manglende redundans , og resulterer følgelig i mange unødvendige dødsulykker som vi ser i materialet presentert ovenfor. Noen ganger kan vi imidlertid komme opp i situasjoner hvor man ikke finner andre muligheter for å bygge rappellfeste enn blokker/nabber i fjellet. Vi bør da se om det er muligheter til å sette en ekstra sikring som kan holde blokka på plass når vi skal rappellere på den slik det ble gjort da førstemann rappellerte i ulykken på Presten. Det som skjedde da andremann skulle rappellere taler for seg selv, vi kan ikke anbefale at denne ekstra sikringen fjernes når sistemann skal rappellere. Vi kommer tilbake til rappell pålen. Dersom man kaster ned rappelltauene, roper man et høyt og tydelig «tau» for å varsle eventuelle andre klatrere som er nedenfor at man har til hensikt å kaste ned tau i veggen. Er det mye vind eller uoversiktlige forhold anbefales det ikke å kaste ned tau i veggen, men at førstemann tar tauene med seg nedover under rappellen. Det er ofte litt klønete å ha tauene over skulderen eller over sentralløkka. Den beste metoden er å stappe tauene ned i en liten sekk som henger mellom beina fra en karabiner festet i sentralløkka. Den er ikke i veien, og det er samtidig enkelt å mate tauet ut av sekken og inn i rappell- bremsen underveis. RAPPELLTAUET Tauet man bruker til rappell må selvsagt være uskadet. Dersom man har fått en skade på tauet underveis på turen opp, kan denne knyttes av med en knute og man kan bruke kameratredningsmetoder for rappell forbi knute. Med knute på tauet må man tenke nøye gjennom og planlegge hvilken tauende som man skal dra i når rappelltauet skal dras ned etter rappellen.

"Den beste metoden er å stappe tauene ned i en liten sekk som henger mellom beina fra en karabiner festet i sentralløkka."

Dersom man kaster ned rappelltauene, roper man et høyt og tydelig «tau» for å varsle eventuelle andre klatrere som er nedenfor at man har til hensikt å kaste ned tau i veggen. Er det mye vind eller uoversiktlige forhold anbefales det ikke å kaste ned tau i veggen, men at førstemann tar tauene med seg nedover under rappellen. Det er ofte litt klønete å ha tauene over skulderen eller over sentralløkka. Den beste metoden er å stappe tauene ned i en liten sekk som henger mellom beina fra en karabiner festet i sentralløkka. Den er ikke i veien, og det er samtidig enkelt å mate tauet ut av sekken og inn i rappellbremsen underveis.

SKJØTING AV TAU På retur fra fjellturer er det vanlig å skjøte to tau sammen slik at man kan gjøre lengre rappeller enn på ett tau. Denne knuten må under ingen omstendigheter kunne gå opp når tauet skal belastes. Vi ønsker også å ha en knute som ikke kiler seg fast i sprekker eller andre formasjoner når tauet skal dras ned etter rappell. For å unngå fastkiling bruker vi såkalte «flate knuter» (knuter der begge tampene kommer ut samme vei etter at knuten er knytt).

Da jeg startet med klatring var det vanlig å skjøte tauene med en slått overhåndsknute med lange tamper (minimum 30 cm). Ulempen med denne knuten er at den har svakheter dersom tauene som skal skjøtes har ulik diameter, samt at den kan begynne å rulle når den får stor belastning (derav behovet for lange tamper). Svakest er den dersom den ikke er ordentlig strammet til og tauene ikke ligger pent og parallelt i forhold til hverandre i knuten.

Flere videoer på YouTube viser hvordan overhåndsknuten begynner å rulle når den får stor belastning. Søk på Euro Death Knot (EDK) for å finne disse. Rulling kan forhindres hvis man slår en ny overhåndsknute i serie med den første – ulempen med dette er at knuten blir større og klumpete og vil lettere kunne sette seg fast når tauet skal dras ned. En knute som kan løse utfordringene med slått overhånd er den flate doble fiskeknuten (se bilde).

RIKTIG KNUTE: Rappelltauene er her skjøtet med flat dobbel fiskeknute for å unngå fastkiling av tau ved neddragning av tauene. (Foto: Odd Magne Øgreid)

Denne ligger som en vorte utenpå fjellet når den skal dras ned, og tester har vist at denne ikke løsner eller ruller på noen måte før belastningen blir så stor at tauet ryker. Denne knuten er imidlertid litt vanskeligere å knyte, men enkel når man har lært seg den. Uansett valg av skjøteknute er det viktig at den knytes pent og at alle ender av knuten strammes til for at den skal være sterkest mulig. SIKRING AV TAUENDENE Uten stoppknuter i enden av rappelltauene vil man dersom tauet ikke når helt ned til bakken rappellere ut av tauenden og få et ukjent antall meter i fritt fall. Stoppknuter i enden av tauene er en nødvendighet under flertaulengders rappell for å forhindre dette, og også en god rutine å ha innarbeidet for å forhindre skader under kortere rappeller dersom en gjør feilvurderinger av om tauendene når helt ned til bakken. En stram overhåndsknute eller dobbel fiskeknute med lang nok tamp på hvert tau vil gjøre nytten. Vær oppmerksom på at en overhåndsknute som ikke er skikkelig stram kan løsne under all bevegelsen som skjer i tauet.

"Vi har en overrepresentasjon av dødsulykker i forbindelse med rappell, ofte i forbindelse med rappell på slynge rundt blokk der hele blokken løsner."

RAPPELLBREMSEN En rappell skal foregå i rolig tempo. Dette er fordi man ikke skal miste kontrollen underveis og fordi det alltid vil bli varmgang i rappellbremsen, noe som igjen kan føre til smelteskader på rappelltauet. Utviklingen har foregått fra kroppsrappell via rappell med karabinere til rappellåtter, og den vanligste rappellbremsen i dag er gjerne taubremsen. Rappelltauet/-tauene tres gjennom hullet/hullene i bremsen og koples inn i en skrukarabiner som er festet i selens sentralløkke. KLEMKNUTESIKRING Taubremsen vil kun gi bremseeffekt dersom tauet på ned siden holdes i stram bremseposisjon (som ved sikring av klatrer). Noen ganger er det nødvendig å slippe begge hendene, f.eks. når man skal løsne opp knuter på rappelltauet eller bygge nytt rappellfeste på flertaulengders rappell. Med en fransk klemknute festet med skrukarabiner i den ene lårløkka er man sikret at bremsegrepet er på plass dersom man må slippe hendene, eller dersom noe uventet skjer slik at man mister kontroll og grepet på rappelltauet løsner. Grunnen til at vi bruker skrukarabiner i lårløkka er at dette er en kritisk karabiner som hele sikringssystemet vårt avhenger av i situasjoner der vi må slippe begge hendene. Det er også flere som har rapportert om at klemknuteslyngen har hektet seg ut av vanlig karabiner under rappellering - skrukarabiner i lårløkka forhindrer også at dette skjer, og det er en billig og enkel måte å øke sikkerheten på under rappell. Klemknuteslyngas bør være 5-6 mm tykk for å ha optimal gripeevne rundt rappelltauet – blir den tynnere, tåler den for liten belastning til å kunne benyttes. Klemknuteslyngas lengde bør være 40 cm når den er ferdig knytt. Er den lenger vil den kunne komme opp i og bli skjøvet ned av taubremsen uten å låse. Noen velger å feste taubremsen i en (ofte avbundet) båndslynge som er festet i selens innbindingspunkter. Da må man feste klemknuteslyngen i en skrukarabiner i sentralløkka. Metoden kan være effektiv og praktisk ved flertaulengders rappell. Å DRA NED RAPPELLTAUET Siste person som rappellerer må notere seg hvilken tauende man skal dra i når rappelltauet skal ned. Vedkommende må også passe på at rappelltauene løper fritt, og at det ikke blir tvinn på tauene før man skal dra tauene ned. Ved flertaulengders rappell er det viktig at man sikrer tauet før man skal dra det ned slik at man ikke mister det og blir stående fast i veggen uten mulighet til å komme seg opp eller ned. HVIS TAUET KILER SEG NÅR DET SKAL DRAS NED Selv med flate skjøteknuter er det en mulighet for at rappelltauet kan kile seg fast når en skal dra det ned. Få ting er så fortvilende som å stå og dra i et fastkilt rappelltau som ikke rikker seg en millimeter. Mange har også opplevd at dersom en drar med større kraft slik at tauet løsner, kommer det ofte fallende ned en eller flere steiner sammen med det løsnede tauet - dette må man være obs på og ta forholdsregler mot. Dersom tauet er tredd i ringer/sjakler/karabinere og man fremdeles har begge tauendene nede kan en kople seg over i klemknutegang og gå oppover tauene for å løse problemet. Dersom den ene tauenden henger og dingler høyt oppe over standplass kan man ikke gå klemknutegang på det ene tauet som fremdeles henger på standplass. Dette kan plutselig løsne og klatrer vil da falle ukontrollert ned. For å komme seg opp i en slik situasjon kan man knytte seg inn i den ene tauenden som man fremdeles har tilgang til og klatre på led (om nødvendig dra seg opp etter sikringsmidler og tråkke i slynger) inntil man når den andre tauenden. Derfra kan en kople seg over i klemknutegang og fortsette opp inntil man får løst problemet. Om tauet var tredd rett i slynge kan det ha oppstått smelteskade på slyngen etter man har dratt ned noen meter av tauet, og man kan i en slik situasjon ikke gå klemknutegang opp tauet dersom det setter seg fast. I denne situasjonen må man vurdere om man skal kutte tauet og har mulighet til å komme seg videre ned med kortere tau, alternativt be andre taulag om hjelp dersom noen er over eller i nærheten. Om ingen muligheter finnes til å komme seg trygt videre i en slik situasjon bør man be om assistert uthenting fra redningspersonell fremfor å ta risiko som setter liv og helse i fare. Vet man at rappellen er utsatt for fastkiling av tau bør man vurdere å tre tauet i karabiner(e) fremfor rett i slyngebånd slik at man har muligheten til å gå opp på klemknuter dersom tauet skulle kile seg fast. SKJØTING AV SLYNGER Man bruker ofte slynger for å utligne draget på egenbygde rappellfester. Tauslynger skjøtes best med dobbel fiskeknute (eller trippel på enkelte typer spesialtau). Båndslynger har klassisk blitt skjøtet med båndknute. Den frarådes nå å brukes til skjøting av slyngebånd etter at Deutscher Alpenverein (DAV) har oppdaget at sviktende båndknute kan knyttes til et tjuetalls rappellulykker. En video som illustrerer problemet ligger på YouTube dersom du søker på «Water knot = Death knot». Båndslynger anbefales heretter å skjøtes med dobbel fiskeknute.

«Flere videoer på YouTube viser hvordan overhåndsknuten begynner å rulle når den får stor belastning.»

GAMMELT UTSTYR Gamle rappellfester man finner i fjellet må i utgangspunktet betraktes som søppel. Stålvaiere kan ruste, karabinere kan oksidere, slyngebånd blir påvirket av solstråler og får smelteskader når vi drar ned rappelltau som er tredd direkte i slynge. Ikke ta unødvendig risiko for å spare et par hundrelapper. Sett heller igjen eget utstyr og kom trygt hjem. Gammelt utstyr tar du selvfølgelig med i sekken og kaster i søpla når du kommer hjem og bidrar til å holde fjellheimen ren og ryddig. OPPGJØRETS TIME Tallenes tale er klar. Vi har en overrepresentasjon av dødsulykker i forbindelse med rappell, ofte i forbindelse med rappell på slynge rundt blokk der hele blokken løsner. Nærmere analyse viser at dette rammer både klatrere med mye og lite erfaring. Noen vil kanskje hevde at de er så erfarne at de klarer å vurdere om blokkene tåler belastningen eller ikke. Dette er med stor sannsynlighet feil. Vi har ikke mulighet til å analysere blokkenes stabilitet eller om de har sprekker og svakheter i seg underveis på tur. Den eneste muligheten vi har til å sikre at flere kommer seg trygt hjem fra rappeller i fjellet er å oppfordre til å ofre et par hundrelapper på å sette igjen egne sikringsmidler for å ikke bli en del av rappellstatistikken. Denne ligger som en vorte utenpå fjellet når den skal dras ned, og tester har vist at denne ikke løsner eller ruller på noen måte før belastningen blir så stor at tauet ryker. Denne knuten er imidlertid litt vanskeligere å knyte, men enkel når man har lært seg den. Uansett valg av skjøteknute er det viktig at den knytes pent og at alle ender av knuten strammes til for at den skal være sterkest mulig.